Stabilitetsberegninger gjøres i stor grad ved bruk av hydrostatikk. Hydrostatikk handler i denne sammenheng om hvordan objekter flyter i vann. For å vite det må vi lage en modell av båten eller konstruksjonen. Oppdrift, tanker og fyllingsåpninger modelleres. Konstruksjonens tyngdepunkt er vesentlig, det samme er dens vekt og alt annet som skal om bord, som væske i tanker, last, personer osv. Når alt dette er på plass kan vi beregne hvordan konstruksjonen flyter og gjøre stabilitetsberegninger.
Stabilitetsberegninger gjøres ved at konstruksjonen gis en krengevinkel, og det beregnes hvor mye kraft (moment) konstruksjonen motvirker denne krengevinkelen. Ved å gjøre dette for et antall vinkler fra 0 til for eksempel 90 grader, får man en såkalt GZ-kurve. GZ-kurven beskriver i stor grad båtens stabilitet. Eksempelvis er vinkelen der GZ-kurven går til null der konstruksjonen kantrer. I regelverk brukes gjerne kriterier for GZ-kurven. Som eksempel sier Forskrift om fiske- og fangstfartøy under 15 meter at toppen av kurven for en fiskebåt skal komme etter 25 grader, og kurven skal ikke gå til null før 80 grader.
Deplasementsmåling og krengeprøve
Vekt og tyngdepunkt for en flytende konstruksjon kan anslås eller beregnes, men må som regel til slutt måles. Dette gjøres gjennom såkalt deplasementsmåling og krengeprøve. Gjennom en deplasementsmåling måler man hvor vannlinjen ligger. Ved at man har modell av skroget, kan man beregne hvor mye vann konstruksjonen fortrenger, og dermed dens vekt. Under en krengeprøve legger man kjente vekter på oppmålte plasser på konstruksjonen slik at denne krenger. Ved å måle krengevinkelen kan man også beregne konstruksjonens tyngdepunkt.
De aller fleste oppdrag vi har innen stabilitet er for godkjenning av mindre yrkesfartøy. Det gjelder både nybygg og eksisterende, fiskebåter, passasjerbåter og lastebåter/arbeidsbåter. Andre typer oppdrag kan være vurdering av design i tidlig fase av FoU-prosjekter eller stabilitetsberegninger for risikovurdering eller prosedyrer i maritime operasjoner.
På veien til stabilitetsrapport som skal godkjennes av myndigheter, klasseselskap eller godkjente foretak, er det andre oppgaver som ofte må løses. Styvehavn kan også hjelpe med:
- Håndtering/utnytting/digitalisering av gamle tegninger.
- Støtte til, planlegging av eller gjennomføring av krengeprøver og deplasementsmålinger.
- Oppmåling, modellering og tegning av skrog. Oppmåling gjøres av underleverandør ved laserskanning.
Bred kunnskap og kompetanse om regelverk
Gjennom et 40-talls oppdrag siden oppstarten i 2016/2017 har vi fått kjennskap til en lang rekke regelverk, som blant annet:
- HSC2000
- Sjøfartsdirektoratets «byggeforskriften», samt regelverk for mindre fiskebåter og lastebåter.
- Nordisk båtstandard.
- DNV/DNVGL sitt regelverk for mindre fartøy, Craft.
- Diverse utenlandske regelverk som f.eks. britiske Workboat Code.
- Regelverk for lektere, oljevern og oppdrettsanlegg.
I enkelte tilfeller, gjerne for passasjerbåter, kreves såkalt skadestabilitet. Da er båten delt inn i vanntette avdelinger, hvor reststabilitet beregnes etter at en eller flere avdelinger er skadet og kan fylles med vann. Styvehavn har blant annet gjort dette i henhold til den norske Byggeforskriften og den internasjonale Hurtigbåtkoden HSC2000. Hurtigbåtkoden inneholder et svært krevende regelverk for skadestabilitet for hurtiggående passasjerbåter. Typisk kan beregninger innebære 4 lastetilstander, 50 skadetilfeller og 4 kriterier, noe som gir 800 beregninger som skal gjennomgås, vurderes, oppsummeres og dokumenteres.
Til stabilitetsarbeid bruker vi programmet Autohydro, som er en del av Autoship. Til 3D-arbeid og modellering bruker vi Rhinoceros og Modelmaker (Autoship). Til 2D-arbeid og tegning bruker vi Autocad LT.
Resultatene av stabilitetsberegninger er direkte gitt av innputt og regelverket, og er i utgangspunktet upåvirkelige. Men, vårt fokus er alltid på kundens behov og mål, og målet er som oftest å få en båt godkjent. Mye av arbeidet går ut på å finne løsninger for å få en båt godkjent, og kan blant annet innebære:
- Å flytte last eller utstyr for å endre båtens tyngdepunkt.
- Legge til oppdrift, enten i virkeligheten, eller inkludere mer oppdrift i modellen.
- Legge inn ballast i båten.
- Finne muligheter i regelverket eller andre regelverk som kan benyttes.
- Vise til beregninger for å oppnå dispensasjon fra regelverk.
Spørsmål?
Styvehavn gjør i dag stabilitetsarbeid for et fåtall faste kunder. Forespørsler ut over dette vurderes fra prosjekt til prosjekt ut ifra kapasitet.